Toni Mudenia har laga åtte nye søljer til oss. 

Toni har vore elev på gullsmedlina i Valle ved Setesdal vidaregåande skule, og er no lærling. I 2021 laga ho den fyrste Fjellreinsølja, som eit resultat av eit samarbeid mellom Fjellrein og Valle VGS. 

Toni Mudenia er no gullsmedlærling på siste året av utdanninga, og går opp til svennebrev i juni 2024. Tidleg i 2023 starta ho eiga firma, Mūdenia Design, der ho produserer og sel eiga design. Som lærling øver ho også på dei mange teknikkane i gullsmedfaget, og øver mykje for å bli skikkelig god. Du kan fylgje med på alt ho gjer på Instagram @mudenia_design.

Me er veldig stolte og glade for at Toni ville designe ei ny sølje til Fjellrein. Les under kva ho skriv om designet og produksjonen. 

Sølja kan kjøpast på Fjellrein nettbutikk eller bestillast via post@bjaen.no 

Fjellreinsølja 2023
av Toni Mudenia
«Reinen lever etter 8 årstider, de 8 kulene over nordlyset på søljen representerer dette, samt de 8 søljene som nå er laget. Selve reinen er i sentrum av søljen. Der vandrer den over den frostdekkede vidda, og setter kun igjen vakre spor i laven.

Alle fjellreinsøljene er håndlaget av 925 sølv, et materiale som egner seg godt for smykker, da det reflekterer lyset godt, og er lett å jobbe med. Nordlyset bak reinen er laget av kobber, som reagerer interessant på varme, og man kan bruke dette til å få fram forskjellige farger. Mvh Toni».

Reinen er den viktigaste kulturberaren i naturen vår. Då isen trekte seg nordover etter siste istid fylgde reinen etter. Og med den folka som jakta og veida på reinen. Menneska har flytta med reinen - reinen leidde menneska og gav dei både mat, pels til varme og ly, gevir til reiskap - alt på reinen kan nyttast. 

Så har sola snudd, dagane vert lysare, sakte, men litt lenger for kvar dag. Det er vinter. Snøen hard og isete etter føykje og vind. Rabbane stikk opp. Snøbylgjene teiknar mønster på dei hardblåste flottene. 

I det snødekte landskapet går reinen, på leiting etter mat, etter ro, trekker mot vinden- kva ligg føre? Klauver som ber på snøen, som slår  gjennom den harde skareskorpa, lav kan dei lukte gjennom ein halv meter med snø. Lyng og mose, også den tynne skorpa med lav på stein og berg vert føde i vintermånadane. 

I denne tida er er det er rolegare for dyra. No er det meste av vegetasjon i fjellet avblømt og gulna. Likevel klarer reinen å finne seg mat og næring. Avhengig av kor mykje uro og insektplager dei har vorte utsett for i sommarmånadane, er dette den einaste perioden i løpet av året at simlene går i pluss i energibruk. Likevel, når ein ser kor lite grønt det er att av vegetasjonen om hausten, forstår ein at det er vanskeleg å leggje seg opp så veldig mykje reservar før vinteren.

For bukkane er denne tida viktig for å klare å leggje på seg før vinteren set inn. Under brunsten har bukkane nesten ikkje tid til å eta. Av det dei la på seg av feitt på sommaren, blei mykje bruka opp då dei var travelt opptekne av å passe på simlene og å forsvara og jaga vekk andre bukkar.

Kva planter er det som inneheld næring på denne tid?
Røtene til storr, torvmyrull og andre grasartar. Røtene inneheld mykje energi som plantene har lagra. Desse er viktige for reinsdyra seint om hausten, også etter at det fyrste snølaget har kome.
Snøleier og grøne leger. Ein kan framleis finne grøn vegetasjon, men det er helst i baksidene der snøfonnene ligg lenge. Dette kallar ein snøleier. Den vesle planta musøyra er ei god og næringsrik matplante om hausten også. Grasarten smyle held seg lenge grøn og frisk, og er ei næringsrik plante som smakar godt. I fjellet kan ein også sjå «leger» med ny grasvekst lenge utover hausten. Her har ofte sauer beita om sommaren, og graset veks opp att grønt og held seg friskt lenge etter at sauene er sanka.
Lyng og blad. Lyng med både friske og visna blad er mat for reinen. Innimellom lyngen finn dei gras og urter som ikkje har visna.
Lav. Dess lenger det går mot vinteren, dess meir lav et reinen.

Kroppen og meltingsystemet førebur seg til vinteren, og dyra byrjar etterkvart å trekkje mot områda der vinterbeita er.

August - september: Haustsommar
Den beste tida på året for reinen er truleg når sommaren går mot haust. I fjellet blømer plantene, og dei er framleis næringsrike og grøne. Insekta er borte, og dyra får ro til å beite, kvile og tyggje drøv.

August er også ein fin månad for mange menneske i fjellet. Det er ei god tid for fjellvandring, bærsanking og etter kvart jakt. Slike aktivitetar kan også uroe reinsdyra. Fleire stader ser ein at reinen let vera å trekkje inn i og bruke område der det er turistløyper, hytter og vegar i fjellheimen.

I perioden frå 20.august til 30. september er det reinsjakt. Fjellet blir oppsøkt av jegerar, og det kan vera vanskeleg for reinen å finne ro. Særleg gjeld det i terreng med mange jegerar, og der det er flatt og ope. Dersom dyra blir uroa, får dei mindre tid til beite enn dei skulle. Då må bruke meir energi på å springe og trekkje, og dei går glipp av ei viktig tid når dei skal førebu seg til vinteren.

Men dersom dyra får gå i fred, er dette ei god tid for reinsflokkane. Enno går simlene i flokkar med kalvane sine og med andre ungdyr, medan bukkane kan gå saman i små grupper eller for seg sjølve. Mot slutten av august byrjar bukkane å bli urolege, og dei byrjar å leite opp simlene.

Geviret til bukkane er no stort sett ferdig utvakse. Det ser ein på at det mørke hudlaget som gjev geviret næring og vekst, basten, tørkar inn. Dei eldre bukkane byrjar feiinga. Då stangar og skubbar dei  geviret i tre og buskar og gjer seg klare til kamp og konkurranse om simlene.

I denne tida trekkjer dyra gjerne ut av sommarbeiteområdet. Reinsdyra førebur seg til brunst og paring, og simle- og bukkeflokkane finn kvarandre etterkvart. I slutten av september byrjar brunsten.