I denne tida er er det er rolegare for dyra. No er det meste av vegetasjon i fjellet avblømt og gulna. Likevel klarer reinen å finne seg mat og næring. Avhengig av kor mykje uro og insektplager dei har vorte utsett for i sommarmånadane, er dette den einaste perioden i løpet av året at simlene går i pluss i energibruk. Likevel, når ein ser kor lite grønt det er att av vegetasjonen om hausten, forstår ein at det er vanskeleg å leggje seg opp så veldig mykje reservar før vinteren.

For bukkane er denne tida viktig for å klare å leggje på seg før vinteren set inn. Under brunsten har bukkane nesten ikkje tid til å eta. Av det dei la på seg av feitt på sommaren, blei mykje bruka opp då dei var travelt opptekne av å passe på simlene og å forsvara og jaga vekk andre bukkar.

Kva planter er det som inneheld næring på denne tid?
Røtene til storr, torvmyrull og andre grasartar. Røtene inneheld mykje energi som plantene har lagra. Desse er viktige for reinsdyra seint om hausten, også etter at det fyrste snølaget har kome.
Snøleier og grøne leger. Ein kan framleis finne grøn vegetasjon, men det er helst i baksidene der snøfonnene ligg lenge. Dette kallar ein snøleier. Den vesle planta musøyra er ei god og næringsrik matplante om hausten også. Grasarten smyle held seg lenge grøn og frisk, og er ei næringsrik plante som smakar godt. I fjellet kan ein også sjå «leger» med ny grasvekst lenge utover hausten. Her har ofte sauer beita om sommaren, og graset veks opp att grønt og held seg friskt lenge etter at sauene er sanka.
Lyng og blad. Lyng med både friske og visna blad er mat for reinen. Innimellom lyngen finn dei gras og urter som ikkje har visna.
Lav. Dess lenger det går mot vinteren, dess meir lav et reinen.

Kroppen og meltingsystemet førebur seg til vinteren, og dyra byrjar etterkvart å trekkje mot områda der vinterbeita er.

Haustvinter

Så er det her
Det stille teppet
Stilt
Kvitt
Legg seg heilt nedpå vasskorpa
Ei skjer rister vengene sine
frå greina over
Tunge stjernedråpar lagar ringar i vatnet.

Stilt
Kvitt
Fuglane - kor er dei?
Gøymt mellom snotunge greiner
Pakkar den florlette fjørkåpa kring seg
dukkar seg ned
Let det kvite teppet breie seg over
og bøyge ned døra av greiner
til det inste av bjørkekrona.

Stilltiande let bjørka seg bøyge
Tung er den fyrste snoen
Ho veit
snart vert stjernedråpane blanke
Smeltar.
Snart høyrer ein lyden av greinene som kastar snoen av seg
rettar seg opp.
Det rislar
som om det kviskrande orkestret let isflykser spela fyrstefiolin
saman med ei småvaknande kvitring frå ein kjøtmeis
Gøymt under snobrua

Så opnar porten seg
Til katedralen
med spir som strekkjer seg til himmels
Og let gullblada falle
saman med stjerneis
Lagar speglbilete av trekrona på bakken
Venger lettar
På tide å fara

Morgonen er her
Sola slår sprekkar i det kvitbreiande teppet
stilt
gullkvitt.

Den fyrste snoen.

«Eg høyrer på lyden,
på stega når eg går,
at i dag kan eg lage snomann»,
seier guten min med glede.

Samiske ord for snø:

njáhcu = kramsnø
vahca = nysnø
muohta = snø
oppas = snø utan spor            
seanjas = snø som ein tinar til vatn

ciegar = snømark der dyr har rota
soavli = snøslaps