Reinen er den viktigaste kulturberaren i naturen vår. Då isen trekte seg nordover etter siste istid fylgde reinen etter. Og med den folka som jakta og veida på reinen. Menneska har flytta med reinen - reinen leidde menneska og gav dei både mat, pels til varme og ly, gevir til reiskap - alt på reinen kan nyttast. 

Så har sola snudd, dagane vert lysare, sakte, men litt lenger for kvar dag. Det er vinter. Snøen hard og isete etter føykje og vind. Rabbane stikk opp. Snøbylgjene teiknar mønster på dei hardblåste flottene. 

I det snødekte landskapet går reinen, på leiting etter mat, etter ro, trekker mot vinden- kva ligg føre? Klauver som ber på snøen, som slår  gjennom den harde skareskorpa, lav kan dei lukte gjennom ein halv meter med snø. Lyng og mose, også den tynne skorpa med lav på stein og berg vert føde i vintermånadane. 

Haustvinter

Så er det her
Det stille teppet
Stilt
Kvitt
Legg seg heilt nedpå vasskorpa
Ei skjer rister vengene sine
frå greina over
Tunge stjernedråpar lagar ringar i vatnet.

Stilt
Kvitt
Fuglane - kor er dei?
Gøymt mellom snotunge greiner
Pakkar den florlette fjørkåpa kring seg
dukkar seg ned
Let det kvite teppet breie seg over
og bøyge ned døra av greiner
til det inste av bjørkekrona.

Stilltiande let bjørka seg bøyge
Tung er den fyrste snoen
Ho veit
snart vert stjernedråpane blanke
Smeltar.
Snart høyrer ein lyden av greinene som kastar snoen av seg
rettar seg opp.
Det rislar
som om det kviskrande orkestret let isflykser spela fyrstefiolin
saman med ei småvaknande kvitring frå ein kjøtmeis
Gøymt under snobrua

Så opnar porten seg
Til katedralen
med spir som strekkjer seg til himmels
Og let gullblada falle
saman med stjerneis
Lagar speglbilete av trekrona på bakken
Venger lettar
På tide å fara

Morgonen er her
Sola slår sprekkar i det kvitbreiande teppet
stilt
gullkvitt.

Den fyrste snoen.

«Eg høyrer på lyden,
på stega når eg går,
at i dag kan eg lage snomann»,
seier guten min med glede.

Samiske ord for snø:

njáhcu = kramsnø
vahca = nysnø
muohta = snø
oppas = snø utan spor            
seanjas = snø som ein tinar til vatn

ciegar = snømark der dyr har rota
soavli = snøslaps