Reinen er den viktigaste kulturberaren i naturen vår. Då isen trekte seg nordover etter siste istid fylgde reinen etter. Og med den folka som jakta og veida på reinen. Menneska har flytta med reinen - reinen leidde menneska og gav dei både mat, pels til varme og ly, gevir til reiskap - alt på reinen kan nyttast. 

Så har sola snudd, dagane vert lysare, sakte, men litt lenger for kvar dag. Det er vinter. Snøen hard og isete etter føykje og vind. Rabbane stikk opp. Snøbylgjene teiknar mønster på dei hardblåste flottene. 

I det snødekte landskapet går reinen, på leiting etter mat, etter ro, trekker mot vinden- kva ligg føre? Klauver som ber på snøen, som slår  gjennom den harde skareskorpa, lav kan dei lukte gjennom ein halv meter med snø. Lyng og mose, også den tynne skorpa med lav på stein og berg vert føde i vintermånadane. 

August - september: Haustsommar
Den beste tida på året for reinen er truleg når sommaren går mot haust. I fjellet blømer plantene, og dei er framleis næringsrike og grøne. Insekta er borte, og dyra får ro til å beite, kvile og tyggje drøv.

August er også ein fin månad for mange menneske i fjellet. Det er ei god tid for fjellvandring, bærsanking og etter kvart jakt. Slike aktivitetar kan også uroe reinsdyra. Fleire stader ser ein at reinen let vera å trekkje inn i og bruke område der det er turistløyper, hytter og vegar i fjellheimen.

I perioden frå 20.august til 30. september er det reinsjakt. Fjellet blir oppsøkt av jegerar, og det kan vera vanskeleg for reinen å finne ro. Særleg gjeld det i terreng med mange jegerar, og der det er flatt og ope. Dersom dyra blir uroa, får dei mindre tid til beite enn dei skulle. Då må bruke meir energi på å springe og trekkje, og dei går glipp av ei viktig tid når dei skal førebu seg til vinteren.

Men dersom dyra får gå i fred, er dette ei god tid for reinsflokkane. Enno går simlene i flokkar med kalvane sine og med andre ungdyr, medan bukkane kan gå saman i små grupper eller for seg sjølve. Mot slutten av august byrjar bukkane å bli urolege, og dei byrjar å leite opp simlene.

Geviret til bukkane er no stort sett ferdig utvakse. Det ser ein på at det mørke hudlaget som gjev geviret næring og vekst, basten, tørkar inn. Dei eldre bukkane byrjar feiinga. Då stangar og skubbar dei  geviret i tre og buskar og gjer seg klare til kamp og konkurranse om simlene.

I denne tida trekkjer dyra gjerne ut av sommarbeiteområdet. Reinsdyra førebur seg til brunst og paring, og simle- og bukkeflokkane finn kvarandre etterkvart. I slutten av september byrjar brunsten.

Fjellsommaren er kort. Men plantene i fjellet får mykje lys, og er ofte næringsrike. Det utnyttar reinsdyra. Dei leitar opp dei beste plantene, fylgjer snøsmeltinga og plukkar dei nyaste og rikaste spirene etterkvart som dei dukkar opp frå snøen. I løpet av denne korte tida veks dei unge dyra mykje. Simler, kalvar og ungdyr går saman. Bukkane held seg for seg sjølve i mindre grupper.