News

Use this section to provide a description of your blog.

Fjellsommaren er kort, men lys!

Posted by Ragnhild Bjåen on

Fjellsommaren er kort. Men plantene i fjellet får mykje lys, og er ofte næringsrike. Det utnyttar reinsdyra. Dei leitar opp dei beste plantene, fylgjer snøsmeltinga og plukkar dei nyaste og rikaste spirene etterkvart som dei dukkar opp frå snøen. I løpet av denne korte tida veks dei unge dyra mykje. Simler, kalvar og ungdyr går saman. Bukkane held seg for seg sjølve i mindre grupper.

Read more

Fjellsommaren er kort, men lys!

Posted by Ragnhild Bjåen on

Fjellsommaren er kort. Men plantene i fjellet får mykje lys, og er ofte næringsrike. Det utnyttar reinsdyra. Dei leitar opp dei beste plantene, fylgjer snøsmeltinga og plukkar dei nyaste og rikaste spirene etterkvart som dei dukkar opp frå snøen. I løpet av denne korte tida veks dei unge dyra mykje. Simler, kalvar og ungdyr går saman. Bukkane held seg for seg sjølve i mindre grupper.

Read more


Fjellrein sommar 2023

Posted by Ragnhild Bjåen on

Det er sommar i fjellet. Ein sommar med og all slags vèr, frå frostnetter, hagl, regn og vind til varme og solfylte dagar og lyse kveldar. Reinen lever sitt liv gjennom alle desse skiftingane i vêr og temperatur. Og det er skiftande tider for villreinen no i dag. Frå å vera eit dyr me kanskje har tatt for gitt, lyser no raude lys på alle kantar for arten som me menneske har levd saman med i tusenvis av år. Kva har dette å sei for oss menneske?

Fjellrein ynskjer å arbeide vidare med formidling omkring tema rein, samspel menneske og rein, økologi og samanhengar i fjellnaturen, framtida og utfordringar kring vårt naturlege mangfald og klima. Me trur at gjennom å bruke fag, kunst og historieforteljing kan me nå inn på andre måtar.

I mai -23 fekk me framhald på støtta frå MD og Verdiskapingsprogrammet for verdiskaping i villreinfjell. Me held no på å lage ei vandreutstilling med arbeidstittelen "Reinen gjennom åtte årstider, gjennom åtte kommunar". Utstillinga skal gå gjennom villreinområdet sør, frå Nordfjella og Sognefjorden i nord til Setesdalsheiane i sør. Det vil verte laga tema- og skuleopplegg saman med utstillinga. Og målet er at utstillinga får med seg noko nytt frå kvar stad, som tilsaman viser tilknytninga me har gjennnom fjella våre. Utstillinga vil vera på vegen frå 2024. Kanskje fylgjer ho også reinen attende sørover, der isen trekte seg nord og reinen gjekk etter, til EU sin hovudstad Brüssel. "Reinen er grunnleggaren av europeisk sivilisasjon", vert det sagt. Og det er Noregs ansvarsart å ta vare på i internasjonale forpliktingar.

 Me har også andre oppgåver i Fjellrein: 

Reinsparken i Edland

Reinsparken er eit interessant prosjekt som me gler oss til å arbeide vidare saman med. Sjå #reinsparken og https://www.vinje.kommune.no/vinjelosen-sitt-hjoerne-februar.6585042-479834.html og https://www.facebook.com/reinsparken.

Utvalde kulturlandskap Rygnestad og Flateland

Me jobbar no med å lage ein forvaltningsplan for UKL Rygnestad og Flateland, på oppdrag frå Valle kommune. Det er eit spanande arbeid med kartlegging og feltarbeid i eit nydeleg område. Sjå https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/miljo-og-klima/jordbrukets-kulturlandskap/utvalgte-kulturlandskap-i-jordbruket/dette-er-de-utvalgte-kulturlandskapene/rygnestad-og-flateland og https://www.facebook.com/UtvalgteKulturlandskap. Rygnestadtunet som høyrer til #Setesdalsmuseet har mykje interessant historie, og ein fin stad å besøke https://www.setesdalsmuseet.no/faste-utstillingar/rygnestad-museum/

Fjellrein har no flytta inn i det gamle industribygget på Edland, og delar lokale med sølvsmed #StianRøkenesChristensen og #Fjellsmykke. Her er det mogleg å sjå og kjøpe produkta våre. Velkomen innom!

 

Read more

Fjellrein sommar 2023

Posted by Ragnhild Bjåen on

Det er sommar i fjellet. Ein sommar med og all slags vèr, frå frostnetter, hagl, regn og vind til varme og solfylte dagar og lyse kveldar. Reinen lever sitt liv gjennom alle desse skiftingane i vêr og temperatur. Og det er skiftande tider for villreinen no i dag. Frå å vera eit dyr me kanskje har tatt for gitt, lyser no raude lys på alle kantar for arten som me menneske har levd saman med i tusenvis av år. Kva har dette å sei for oss menneske?

Fjellrein ynskjer å arbeide vidare med formidling omkring tema rein, samspel menneske og rein, økologi og samanhengar i fjellnaturen, framtida og utfordringar kring vårt naturlege mangfald og klima. Me trur at gjennom å bruke fag, kunst og historieforteljing kan me nå inn på andre måtar.

I mai -23 fekk me framhald på støtta frå MD og Verdiskapingsprogrammet for verdiskaping i villreinfjell. Me held no på å lage ei vandreutstilling med arbeidstittelen "Reinen gjennom åtte årstider, gjennom åtte kommunar". Utstillinga skal gå gjennom villreinområdet sør, frå Nordfjella og Sognefjorden i nord til Setesdalsheiane i sør. Det vil verte laga tema- og skuleopplegg saman med utstillinga. Og målet er at utstillinga får med seg noko nytt frå kvar stad, som tilsaman viser tilknytninga me har gjennnom fjella våre. Utstillinga vil vera på vegen frå 2024. Kanskje fylgjer ho også reinen attende sørover, der isen trekte seg nord og reinen gjekk etter, til EU sin hovudstad Brüssel. "Reinen er grunnleggaren av europeisk sivilisasjon", vert det sagt. Og det er Noregs ansvarsart å ta vare på i internasjonale forpliktingar.

 Me har også andre oppgåver i Fjellrein: 

Reinsparken i Edland

Reinsparken er eit interessant prosjekt som me gler oss til å arbeide vidare saman med. Sjå #reinsparken og https://www.vinje.kommune.no/vinjelosen-sitt-hjoerne-februar.6585042-479834.html og https://www.facebook.com/reinsparken.

Utvalde kulturlandskap Rygnestad og Flateland

Me jobbar no med å lage ein forvaltningsplan for UKL Rygnestad og Flateland, på oppdrag frå Valle kommune. Det er eit spanande arbeid med kartlegging og feltarbeid i eit nydeleg område. Sjå https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/miljo-og-klima/jordbrukets-kulturlandskap/utvalgte-kulturlandskap-i-jordbruket/dette-er-de-utvalgte-kulturlandskapene/rygnestad-og-flateland og https://www.facebook.com/UtvalgteKulturlandskap. Rygnestadtunet som høyrer til #Setesdalsmuseet har mykje interessant historie, og ein fin stad å besøke https://www.setesdalsmuseet.no/faste-utstillingar/rygnestad-museum/

Fjellrein har no flytta inn i det gamle industribygget på Edland, og delar lokale med sølvsmed #StianRøkenesChristensen og #Fjellsmykke. Her er det mogleg å sjå og kjøpe produkta våre. Velkomen innom!

 

Read more


La fjellan leve!

Posted by Ragnhild Bjåen on

Fredag 03.03.2023

La fjellan leve!
Baajh vaeride årrodh!

I dag skulle me gjerne ha vore i hovudstaden. Me ville gjerne ha vore der og støtta og heidra aksjonane til støtte for Fosen. Dei som har fått opp fokuset på menneskerett, urfolk og samiske folk sine rettar til å utøve sin eigen kultur. Dei som har sett ein tradisjonell levemåte avhengig av natur og beitefjell opp mot storsamfunnet sine «rasjonelle» og «økonomiske» krav.

Uredde og kraftfulle ungdomar har endeleg fått regjering i tale. Avslutninga med ei stille markering framom slottet og Kongen i Statsråd. Etter over 500 dagar med brot på menneskerettar og over 20 års kamp for fjella på Fosen. Det gjer inntrykk.

Vegen til hovudstaden vart for oss i dag litt for lang, og oppgåvene heime litt for mange. Men me heisar det samiske flagget og sender over både støttande og takksame tankar. Og gler oss til streama støttekonsert frå Rikscenen i kveld.

«La det ikkje bli stille», sa Ella Marie. «La det ikkje bli stille, det er no arbeidet kan ta til». Det vil verte ei spanande tid framover.

Denne veka har truleg det norske folk vorte meir opplyste om både samiskkultur, menneskerettar og urfolkskonvensjon. Det har vorte klart at øvrigheta kan ikkje lenger tie i hel, ikkje lenger usynleggjera, oversjå og forvri. Her er ei urkraft som er sterkare enn både regjering og storsamfunn rekna med.

Og denne krafta gjev ringverknadar. Krafta bles liv i vindar, vindar som også bles over alle fjell. Krafta vil gje styrke til å kjempe vidare for Fosensamane sin rett til å utøve reinsdrift og sin eigen kultur, til andre samiske område og urfolk som står i det same. Truleg vil me kjenne på litt av same kampen i villreinfjell også.

Håpet må vera at denne krafta også vil gje meir forståing og respekt. Forståing for kvifor arealet som beiteområde på Fosen er så viktig. Forståing av kvifor det difor er vanskeleg med andre «avbøtande» tiltak. Forståing av kor viktig naturen er for oss menneske, for samisk kultur og vår felles kulturarv.

Ei forståing for at ein kan ikkje lausrive menneske frå naturen. At naturen er grunnlaget for oss alle. Respekt for urfolk sin kunnskap og all tradisjonsboren kunnskap. Ein kunnskap som me vil få bruk for i framtida. Som vil verte viktig for barna våre, med dei utfordringane som jorda no står ovanfor. Og at ein slik kunnskap treng ein levande kultur for å overleve.

Reinen er den viktigaste kulturberaren i vår natur. Reinen la grunnlaget for europeisk sivilisasjon, for menneska som trekte etter reinen langs iskanten var avhengig av mat og varme som reinen kunne gje. Reinen er ein viktig del av vår identitet, spesielt for det samiske, men også for fjellbygdene. Og villreinen er Noregs ansvarsart, som Noreg har fått eit særskilt ansvar for å ta vare på. Tamrein og villrein er same art. Dei har same trong for areal for å kunne ha ei naturleg åtferd i leveområdet sitt.

Der reinen går er jorda freda.

I dag pakkar me også bøker og sender i posten. Me sender boka vår «Der reinen går er jorda freda» til statsminister Jonas Gahr Støre, olje- og energiminster Terje Aasland, miljøminister Espen Barth Eide, til justisminister og landbruksminister.  

Håpet er at me kan vera med på å formidle kunnskap som vil vera med på å auke forståing og respekt. For naturen og dei økologiske samanhengane, for rein, for samisk kultur og fjellkultur, for samspelet i naturen og samspelet mellom natur og menneske.  

Dette er ein kamp som bør vera viktig for oss alle.

Takk til dykk alle som har kjempa.
Takk til aksjonistane med Ella Marie Hætta Isaksen i spissen, som har formidla med ein verdighet og autoritet som me sjeldan ser. Takk til Sametingspresident Silje Karine Muotka som så roleg og trygg har formidla kunnskap og forståing om problematikken. Og ikkje minst, takk til reindriftsutøvarar på Fosen som har kjempa i så mange år utan å gje opp.

Det gjev håp.

Gæjhtoe.
La det ikkje bli stille.

Read more

La fjellan leve!

Posted by Ragnhild Bjåen on

Fredag 03.03.2023

La fjellan leve!
Baajh vaeride årrodh!

I dag skulle me gjerne ha vore i hovudstaden. Me ville gjerne ha vore der og støtta og heidra aksjonane til støtte for Fosen. Dei som har fått opp fokuset på menneskerett, urfolk og samiske folk sine rettar til å utøve sin eigen kultur. Dei som har sett ein tradisjonell levemåte avhengig av natur og beitefjell opp mot storsamfunnet sine «rasjonelle» og «økonomiske» krav.

Uredde og kraftfulle ungdomar har endeleg fått regjering i tale. Avslutninga med ei stille markering framom slottet og Kongen i Statsråd. Etter over 500 dagar med brot på menneskerettar og over 20 års kamp for fjella på Fosen. Det gjer inntrykk.

Vegen til hovudstaden vart for oss i dag litt for lang, og oppgåvene heime litt for mange. Men me heisar det samiske flagget og sender over både støttande og takksame tankar. Og gler oss til streama støttekonsert frå Rikscenen i kveld.

«La det ikkje bli stille», sa Ella Marie. «La det ikkje bli stille, det er no arbeidet kan ta til». Det vil verte ei spanande tid framover.

Denne veka har truleg det norske folk vorte meir opplyste om både samiskkultur, menneskerettar og urfolkskonvensjon. Det har vorte klart at øvrigheta kan ikkje lenger tie i hel, ikkje lenger usynleggjera, oversjå og forvri. Her er ei urkraft som er sterkare enn både regjering og storsamfunn rekna med.

Og denne krafta gjev ringverknadar. Krafta bles liv i vindar, vindar som også bles over alle fjell. Krafta vil gje styrke til å kjempe vidare for Fosensamane sin rett til å utøve reinsdrift og sin eigen kultur, til andre samiske område og urfolk som står i det same. Truleg vil me kjenne på litt av same kampen i villreinfjell også.

Håpet må vera at denne krafta også vil gje meir forståing og respekt. Forståing for kvifor arealet som beiteområde på Fosen er så viktig. Forståing av kvifor det difor er vanskeleg med andre «avbøtande» tiltak. Forståing av kor viktig naturen er for oss menneske, for samisk kultur og vår felles kulturarv.

Ei forståing for at ein kan ikkje lausrive menneske frå naturen. At naturen er grunnlaget for oss alle. Respekt for urfolk sin kunnskap og all tradisjonsboren kunnskap. Ein kunnskap som me vil få bruk for i framtida. Som vil verte viktig for barna våre, med dei utfordringane som jorda no står ovanfor. Og at ein slik kunnskap treng ein levande kultur for å overleve.

Reinen er den viktigaste kulturberaren i vår natur. Reinen la grunnlaget for europeisk sivilisasjon, for menneska som trekte etter reinen langs iskanten var avhengig av mat og varme som reinen kunne gje. Reinen er ein viktig del av vår identitet, spesielt for det samiske, men også for fjellbygdene. Og villreinen er Noregs ansvarsart, som Noreg har fått eit særskilt ansvar for å ta vare på. Tamrein og villrein er same art. Dei har same trong for areal for å kunne ha ei naturleg åtferd i leveområdet sitt.

Der reinen går er jorda freda.

I dag pakkar me også bøker og sender i posten. Me sender boka vår «Der reinen går er jorda freda» til statsminister Jonas Gahr Støre, olje- og energiminster Terje Aasland, miljøminister Espen Barth Eide, til justisminister og landbruksminister.  

Håpet er at me kan vera med på å formidle kunnskap som vil vera med på å auke forståing og respekt. For naturen og dei økologiske samanhengane, for rein, for samisk kultur og fjellkultur, for samspelet i naturen og samspelet mellom natur og menneske.  

Dette er ein kamp som bør vera viktig for oss alle.

Takk til dykk alle som har kjempa.
Takk til aksjonistane med Ella Marie Hætta Isaksen i spissen, som har formidla med ein verdighet og autoritet som me sjeldan ser. Takk til Sametingspresident Silje Karine Muotka som så roleg og trygg har formidla kunnskap og forståing om problematikken. Og ikkje minst, takk til reindriftsutøvarar på Fosen som har kjempa i så mange år utan å gje opp.

Det gjev håp.

Gæjhtoe.
La det ikkje bli stille.

Read more


GABBAS HJARTE

Posted by Ragnhild Bjåen on

Korleis vil reinen klare seg i framtida?

Vår eigen livsførsel og vår eigen kunnskap er dei viktigaste faktorane for korleis fjella våre vil verte forvalta i framtida. Forskning kan gje ny kunnskap, og me må lære av tradisjonskunnskapen som samane har i sin kultur og lokalkunnnskap som fjellfolk har opparbeidd seg gjennom historien. Me bør alle verte ein «bivdit» - ein som ber om å få noko, før me tar noko frå naturen.

Og kjærleiken til fjellet, den må me aldri gje vekk dersom me vil ta vare på viddene. Dersom me framleis ynskjer at at reinskalvane skal kunne springe omrkring på vårgrøne barflekkar mellom snøfonnene, at kalvtunge simler kan vandre til dei rolege områda vårvinterstid, at bukkane kan jage og passe flokken i brunsttida, omkransa av haustgul lyng og isklar luft. At me også i framtida kan sjå årstidene i fjellet gli umerkeleg over i kvarandre.

Kanskje også me då kan høyre den kvite reinsimla sitt hjarte slå?

GABBAS HJARTE
Guden over alle gudar, Jupmele, gjekk langs sjøen og såg på dei svarte bygljgene. På kvar bylgje rei det ei ånd som ropa og bråka. Jupmele var så lei av alt bråket og klaging frå underverda, at han bestemte seg for å lage ei vakker og ny verd. Han spurde son sin, Beaivie, solguden, om hjelp.

Beaivie kom - på ski - skispora synest enno over himmelen - mjølkevegen vert dei også kalla. «Eg vil skape eit godt og nytt land», sa Jupmele. Beaivie lova å lyse over landet og gjera det godt. Han lokka på Gabba, den kvite, vakre simla si. Strauk ho over pelsen, «- du vakre simle, deg vil eg bruke for å lage ei ny og vakker verd», sa han, før han knekte nakken på ho og slakta ho. Og han bruka den vakre reinen sin til å skape den nye verda.

Beaivie kasta eit bein ut i urtidsvatnet. Av det vart det bygd ei bru opp frå underverda- og på spissen opp mot lyset sette han den nye, gode verda (som når han set røykhullet på dei bøygde stokkane når han byggjer ei kåte).

Beina vart til skjelettet for jorda, kjøtet vart til marka, blodårene til dei store elvene, pelsen vart til dei frodige og grøne skogane.

Hovudet vart til mimmelkvelven og verna for dei sterke solstrålande.

Augo sette han på himmelen slik at dei som går i mørket skal finne vegen. Dei vart til nordstjerna og aftenstjerna. Desse to stjernene kunne å sjå ned på den einsame vandraren og lyse for han.

Hjarta gøymde han djupt i jorda. Og er det stille kan reinsgjetaren framleis leggje øyra til jorda og høyre hjarteslaga slå.

(Samisk skapelsesforteljing)

Den digitale boka "Fotavtrykk" fortel meir om fjellbygdane sin nærleik til det samiske, om tamreindrifta i fjellområda i sør, om tradisjonskunnskap og meir.

Boka finn du her

 

Read more

GABBAS HJARTE

Posted by Ragnhild Bjåen on

Korleis vil reinen klare seg i framtida?

Vår eigen livsførsel og vår eigen kunnskap er dei viktigaste faktorane for korleis fjella våre vil verte forvalta i framtida. Forskning kan gje ny kunnskap, og me må lære av tradisjonskunnskapen som samane har i sin kultur og lokalkunnnskap som fjellfolk har opparbeidd seg gjennom historien. Me bør alle verte ein «bivdit» - ein som ber om å få noko, før me tar noko frå naturen.

Og kjærleiken til fjellet, den må me aldri gje vekk dersom me vil ta vare på viddene. Dersom me framleis ynskjer at at reinskalvane skal kunne springe omrkring på vårgrøne barflekkar mellom snøfonnene, at kalvtunge simler kan vandre til dei rolege områda vårvinterstid, at bukkane kan jage og passe flokken i brunsttida, omkransa av haustgul lyng og isklar luft. At me også i framtida kan sjå årstidene i fjellet gli umerkeleg over i kvarandre.

Kanskje også me då kan høyre den kvite reinsimla sitt hjarte slå?

GABBAS HJARTE
Guden over alle gudar, Jupmele, gjekk langs sjøen og såg på dei svarte bygljgene. På kvar bylgje rei det ei ånd som ropa og bråka. Jupmele var så lei av alt bråket og klaging frå underverda, at han bestemte seg for å lage ei vakker og ny verd. Han spurde son sin, Beaivie, solguden, om hjelp.

Beaivie kom - på ski - skispora synest enno over himmelen - mjølkevegen vert dei også kalla. «Eg vil skape eit godt og nytt land», sa Jupmele. Beaivie lova å lyse over landet og gjera det godt. Han lokka på Gabba, den kvite, vakre simla si. Strauk ho over pelsen, «- du vakre simle, deg vil eg bruke for å lage ei ny og vakker verd», sa han, før han knekte nakken på ho og slakta ho. Og han bruka den vakre reinen sin til å skape den nye verda.

Beaivie kasta eit bein ut i urtidsvatnet. Av det vart det bygd ei bru opp frå underverda- og på spissen opp mot lyset sette han den nye, gode verda (som når han set røykhullet på dei bøygde stokkane når han byggjer ei kåte).

Beina vart til skjelettet for jorda, kjøtet vart til marka, blodårene til dei store elvene, pelsen vart til dei frodige og grøne skogane.

Hovudet vart til mimmelkvelven og verna for dei sterke solstrålande.

Augo sette han på himmelen slik at dei som går i mørket skal finne vegen. Dei vart til nordstjerna og aftenstjerna. Desse to stjernene kunne å sjå ned på den einsame vandraren og lyse for han.

Hjarta gøymde han djupt i jorda. Og er det stille kan reinsgjetaren framleis leggje øyra til jorda og høyre hjarteslaga slå.

(Samisk skapelsesforteljing)

Den digitale boka "Fotavtrykk" fortel meir om fjellbygdane sin nærleik til det samiske, om tamreindrifta i fjellområda i sør, om tradisjonskunnskap og meir.

Boka finn du her

 

Read more


Haustvinter

Posted by Ragnhild Bjåen on

Haustvinter

Så er det her
Det stille teppet
Stilt
Kvitt
Legg seg heilt nedpå vasskorpa
Ei skjer rister vengene sine
frå greina over
Tunge stjernedråpar lagar ringar i vatnet.

Stilt
Kvitt
Fuglane - kor er dei?
Gøymt mellom snotunge greiner
Pakkar den florlette fjørkåpa kring seg
dukkar seg ned
Let det kvite teppet breie seg over
og bøyge ned døra av greiner
til det inste av bjørkekrona.

Stilltiande let bjørka seg bøyge
Tung er den fyrste snoen
Ho veit
snart vert stjernedråpane blanke
Smeltar.
Snart høyrer ein lyden av greinene som kastar snoen av seg
rettar seg opp.
Det rislar
som om det kviskrande orkestret let isflykser spela fyrstefiolin
saman med ei småvaknande kvitring frå ein kjøtmeis
Gøymt under snobrua

Så opnar porten seg
Til katedralen
med spir som strekkjer seg til himmels
Og let gullblada falle
saman med stjerneis
Lagar speglbilete av trekrona på bakken
Venger lettar
På tide å fara

Morgonen er her
Sola slår sprekkar i det kvitbreiande teppet
stilt
gullkvitt.

Den fyrste snoen.

«Eg høyrer på lyden,
på stega når eg går,
at i dag kan eg lage snomann»,
seier guten min med glede.


Samiske ord for snø:

njáhcu = kramsnø
vahca = nysnø
muohta = snø
oppas = snø utan spor            
seanjas = snø som ein tinar til vatn

ciegar = snømark der dyr har rota
soavli = snøslaps

 

Read more

Haustvinter

Posted by Ragnhild Bjåen on

Haustvinter

Så er det her
Det stille teppet
Stilt
Kvitt
Legg seg heilt nedpå vasskorpa
Ei skjer rister vengene sine
frå greina over
Tunge stjernedråpar lagar ringar i vatnet.

Stilt
Kvitt
Fuglane - kor er dei?
Gøymt mellom snotunge greiner
Pakkar den florlette fjørkåpa kring seg
dukkar seg ned
Let det kvite teppet breie seg over
og bøyge ned døra av greiner
til det inste av bjørkekrona.

Stilltiande let bjørka seg bøyge
Tung er den fyrste snoen
Ho veit
snart vert stjernedråpane blanke
Smeltar.
Snart høyrer ein lyden av greinene som kastar snoen av seg
rettar seg opp.
Det rislar
som om det kviskrande orkestret let isflykser spela fyrstefiolin
saman med ei småvaknande kvitring frå ein kjøtmeis
Gøymt under snobrua

Så opnar porten seg
Til katedralen
med spir som strekkjer seg til himmels
Og let gullblada falle
saman med stjerneis
Lagar speglbilete av trekrona på bakken
Venger lettar
På tide å fara

Morgonen er her
Sola slår sprekkar i det kvitbreiande teppet
stilt
gullkvitt.

Den fyrste snoen.

«Eg høyrer på lyden,
på stega når eg går,
at i dag kan eg lage snomann»,
seier guten min med glede.


Samiske ord for snø:

njáhcu = kramsnø
vahca = nysnø
muohta = snø
oppas = snø utan spor            
seanjas = snø som ein tinar til vatn

ciegar = snømark der dyr har rota
soavli = snøslaps

 

Read more